Vin-vinter og vingling

20.01.2021

Vin-vinter og vingling

«Ikke øl i en sådan stund, gi meg Champagne.»

Vi er midtveis i en veldig spesiell vinter. Sola har for lengst snudd, og blikket og tankene til en optimistisk Vinbonde søker seg mot våren og det nye livet som skal springe ut i rekkene av vinstokker.

Vil den rekordvarme høsten og vinteren (så langt) følges opp av en varm og solfylt vår? Eller vil mars gi oss snø og kuldegrader som vil ligge som et kaldt og vått teppe over gresset til langt over påske..?

Dette er elementære tanker for alle som dyrker noe. For oss som dyrker druer her oppe i nord er det egentlig et være eller ikke være. Vi er avhengige av litt godvilje fra værgudene… og fra kona.

Denne sesongen er vi også prisgitt at det igjen blir utøvd sosialt samvær i Norge. Det er jo det som er Kaffi sin hjemmebane. Det er i sosialt samvær den kommer til sin rett. Det er der smaken folder seg ut i all sin prakt. Det er da den virker som en katalysator på glede og trivsel.

Enten som ledsager til et godt måltid, som midtpunkt under en famlende date eller som felles varmekilde en kald vinterkveld.

Akkurat som med været, er det ikke mye en Vinbonde kan gjøre med smittevernstiltak som eventuelt begrenser mulighetene for å selge det ferdige produktet vårt. Men vi kan gjøre litt, akkurat som alle andre. Vi kan følge påbud og anbefalinger så best vi kan. Også kan vi vokte vår egen kropp og vårt hjem som vi vokter vinen vår; ikke utsette den for unødvendig påvirkning av urent ytre.

Sen vårfrost kan være katastrofalt for druehøsten, noe mange på Østlandet fikk smertelig erfare i fjor. Det er selvfølgelig botemidler slik som overrisling med vann, tildekking av skuddene eller tilføre varme ved hjelp av mange små bål, noe vi stadig ser reportasjer om fra Sør-Europa.

Fryser skuddene blir man satt tilbake to–tre uker, i en sesong som i utgangspunktet er litt for kort. Men som regel kan det fort gå godt. Det tenker jeg også om det fraværende sosiale samværet nå i starten av det nye året – det løser seg nok.

Og om det skulle ta litt lengre tid, så er det heldigvis lang holdbarhet på vin. I noen tilfeller lengre enn på Vinbonden, og i alle fall lengre enn en våt og solfattig vinter.

Før vi får svar på hvordan våren blir, skal Sygna 20 settes til andregangs gjæring, og noen millioner av små bobler skal produseres i vineriet. Der skal de ligge og godgjøre seg i flere måneder. Hvilken rolle de får etter det vil tiden vise.

De trives best i godt lag, gjerne akkompagnert av smil og latter. Akkurat som meg.

Slik fortoner livet seg en sur januardag på Skudeneset Gaard. Litt usikker, veldig optimistisk og en smule lei..

Musserende vin går som kjent til alle anledninger, så derfor:

«Ikke øl i en sådan stund – gi meg Sygna.»